En mulig avtale mellom NSF og Kindred
Jeg mener det er naturlig å gi min personlige vurdering av avtalen mellom Norges sjakkforbund og Kindred, som skal opp til beslutning på kongressen 7. juli 2019. Jeg har sittet som styremedlem i OSSU (Oslo Schakselskaps Ungdom) siden 2017 og styremedlem i USF i den samme perioden. Videre er jeg innstilt som ny styreleder i USF med effekt etter USFs 42. ordinære årsmøte 10. juli 2019 om innstillingen blir vedtatt.
Jeg synes det er vanskelig å skulle gå gjennom en mulig fullstendig liste over elementer som bør vurderes og således trekker jeg frem de momentene jeg personlig har tenkt mest på under de dagene som har gått siden intensjonsavtalen ble offentliggjort.
Enerettsmodellen versus lisensmodellen og nøytralitet
Mitt syn er at prinsippet for avtalen er diskutabel, da NSF vanskelig kan ha vurdert dette uhildet og fra et nøytralt og objektivt ståsted, sett i lys av pengene som ligger på bordet og den situasjonen norsk sjakk er i. Jeg savner også et mye sterkere og dokumentert incitament for norsk sjakk knyttet til fordeler for sjakken ved en lisensmodell versus en enerettsmodell uavhengig av pengene som tilfaller norsk sjakk gjennom Kindred-avtalen.
Sentralstyrets viktigste resonnementer omhandler blant annet norsk spillpolitikk generelt og enerettsmodellen versus lisensmodellen spesielt. Styrets flertall har tatt et standpunkt der man mener det vil være hensiktsmessig at Norge følger etter Danmark og Sverige og avvikler dagens enerettsmodell til fordel for lisensmodellen. Dette er et arbeid som er gjennomført som et resultat av at Kindred kontaktet NSF. I avsluttende kommentarer fra Sentralstyret fremkommer det at dette arbeidet og standpunktet var helt nødvendig for å kunne inngå et samarbeid med Kindred. Avtalen vil forplikte NSF til å delta i samfunnsdebatten om reguleringen av online pengespill i Norge, og til å jobbe for en overgang til en lisensmodell.
Innledningsvis fremkommer det at Kindred var ute etter en aktør som ikke er tett bundet opp til Norges idrettsforbund og Norsk Tipping, og dermed kunne vurdere tematikken “spill-regime i Norge” fra et nøytralt ståsted. Jeg mener det er vanskelig å se at NSF er en aktør som er i posisjon til å vurdere denne tematikken fra et nøytralt ståsted. NSF og USF var for få år siden gjennom en prosess knyttet til å bli en del av idrettsforbundet med mål om økte inntekter. Den massive motstanden mot dette ble avgjørende og resultatet var at sjakken ikke ble en del av idretten. Konsekvensene var blant annet at NSF ikke nyter godt av overskuddet fra Norsk Tipping. Overgang fra enerettsmodell til lisensmodell vil gi norsk sjakk nye muligheter. Sentralstyret har valgt å omtale dette som en relevant tilleggseffekt ved et regimeskifte fordi NSF da vil kunne kjempe om samarbeidsavtaler i et større marked enn i dag. Dette i seg selv gjør at NSF ikke uten videre vil kunne se på spill-regimet i Norge med fullstendig nøytrale øyne. Videre er det slik at Sentralstyret har gjennomført dette arbeidet fordi det er fremlagt en mulighet for en avtale verdt 50 millioner kroner over en 5 års periode. Dette gjør det vanskelig å vurdere problematikken med objektive øyne.
Jeg noterer at Hans Olav Lahlum skriver at debatten blir forvirrende fordi vi sauser sammen ulike debatter. Her er jeg kun delvis enig. Debatten knyttet til avtalen med Kindred kan etter min mening ikke gjøres uavhengig av debatten om enerettsmodell versus lisensmodell. Nettopp fordi Sentralstyret har måttet ta stilling til dette for å kunne inngå avtalen, gjennomført en analyse og konkludert med at vi bør jobbe for å innføre lisensmodell i Norge blir det helt umulig ikke å diskutere dette i tillegg til selve selskapet og avtalen man ønsker å inngå samarbeid med.
Et juridisk dilemma
Selv om vi har ulike juridiske betraktninger knyttet til avtalen mellom NSF og Kindred, samt nye betraktninger bestilt og som vil komme i dagene fremover, er det ikke slik at vi i dette tilfellet vil kunne være spesielt sikre på hva slags utfall eventuelle tvister vil få. Det er etter min mening basert på tidligere saker og fremhevingen fra Lotteritilsynet helt på det rene at dette er en gråsone der vi med denne avtalen vil utfordre lovgivningen og praksisen. Årsaken til dette ligger nettopp i at vi får betalt 50 millioner kroner av en kommersiell aktør, der ulovligheten blant annet defineres ut fra hvem som er avsender av informasjonen, hvordan informasjonen er presentert og formidlet samt hvordan dette oppfattes av publikum. Etter min mening er det betenkelig om Norges Sjakkforbund setter seg i en slik situasjon. Jeg vil gå så langt som å si at dette mest sannsynlig kan anses som en uholdbar situasjon.
Enerettsmodellen har i dag bred politisk støtte. Vi vet vel alle at saker med bred politisk støtte kan veltes nærmest over natta i dagens skiftende politiske stormer støttet opp av teknologi som sosiale medier. Men vi må forholde oss til dagens realiteter og spillerom.
For det første var det viktig å få avklart vedtektene. Dette var noe av det første som dukket opp i diskusjonene da avtalen ble kjent. Reglementsutvalget (RU) har uttalt seg om denne avtalen vil stride mot NSFs lover, medlemsdemokrati og/eller organisasjonspraksis, noe de mener den ikke gjør. Et veldig godt poeng fra RU er den potensielle innsnevringen av medlems-demokratiet ved å fatte et vedtak som skal gjelde i 5 år (og som handler om et bestemt standpunkt i et spørsmål av politisk karakter). Det at enhver kongress kan velge å bryte avtalen bør være et absolutt krav. Jeg forholder meg til RUs uttalelse og ser derfor ikke at det er noen åpenbare utfordringer for avtalen på dette området.
Etter gjeldende regelverk er det kun Norsk Tipping og Norsk Rikstoto som har tillatelse til å tilby pengespill på nett i Norge. Utenlandske pengespillselskap har ikke tillatelse til å tilby pengespill på nett, rettet mot Norge. Rettspraksis gir Norge en vid skjønnsmargin til å fastsette egne reguleringer på pengespill-området. Disse kan innebære restriksjoner i adgangen til å tilby pengespill, men også i adgangen til å drive annen tilknyttet virksomhet, som for eksempel markedsføring av pengespill tjenester. I et åpent brev til Norges Sjakkforbund fra Lotteritilsynet datert 21.06.2019 fremheves disse punktene. Selv om forbudet mot markedsføring av pengespill er nedfelt i lotterilovens § 11 og pengespillovens § 2 tredje ledd, bør vi legge merke til Lotteritilsynets bemerkning om annen tilknyttet virksomhet, der markedsføring kun brukes som et eksempel. I og med at Kindred vil være så sterkt koplet til NSF både avtalemessig og økonomisk synes jeg det er svært vanskelig å se at ikke denne avtalen og de aktivitetene som igangsettes vil kunne få store problemer med det lovmessige i tiden som kommer. Lotteritilsynet fremhever blant annet saken mot ABC Startsiden der Lotterinemnda i 2007 vurderte Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet. Det skal altså foreligge tungtveiende samfunnsmessige hensyn dersom det fra lovgiver skal innføres begrensninger i den såkalte materielle ytringsfriheten. Lotterinemnda stadfester at Lotterilovens § 11 med sitt forbud mot markedsføring og formidling, er å anse som en slik begrensing, og opprettholdt tilsynets vedtak mot ABC Startsiden.
Kindred som samarbeidspartner og avtalens innhold
I Sentralstyrets viktigste resonnementer fremkommer det at selskapet Kindred har en profil som muliggjør et samarbeid og at Kindred er en seriøs aktør. Jeg finner dette vanskelig å akseptere all den tid selskapet i henhold til Lotteritilsynet opererer ulovlig i Norge. Når de samtidig ligger i en tvist mot Staten Norge antar jeg at Sentralstyret kan ha oversett disse momentene i sin vurdering av Kindred som selskap og potensiell viktig samarbeidspartner.
Vurderingen om Kindred er et selskap norsk sjakk bør samarbeide med handler raskt om i hvor stor grad man er i mot spillselskaper eller ikke. Det er i hvert fall slik jeg ser det (utover å vurdere rent selskapsmessige/forretningsmessige aspekter). Rent personlig har jeg ikke en sterk motstand eller prinsipiell motstand mot spillselskaper, enten det er Unibet eller Norsk Tipping. De økonomiske midlene som overføres til norsk idrett og lokal ungdomsaktivitet i Norge er enorme, og vi nyter godt av dette alle sammen. Det er åpenbart at det er store ulemper ved spill-industrien slik det er ulemper ved veldig mange andre områder i samfunnet. Mitt syn er at det er viktig å arbeide for å minimere ulempene og aktivt søke konstruktive løsninger for å sikre så gode samfunnsmessige løsninger på de utfordringene vi har som mulig. Dette gjelder både om vi har en enerettsmodell eller en lisensmodell.
Kindred bør ikke utelukkes som samarbeidspartner med norsk sjakk bare fordi selskapet driver innen pengespill. På samme måte ville jeg heller ikke utelukket Norsk Tipping om de ønsket å inngå en avtale med NSF. Jeg respekterer fullt ut de stemmene som mener det motsatte av prinsipielle årsaker. Jeg ser også at det er mulig å være prinsipielt mot at NSF skal inngå en avtale med Kindred samtidig som man er positiv til Norsk Tipping generelt og mekanismene knyttet til midler som overføres til idretten (inkludert frifondmidler). Men da må det handle om avtalen i seg selv (eller det forretningsmessige) og ikke det prinsipielle som går ut på at de er et selskap som aktivt arbeider med pengespill.
Dette fører oss naturlig over til avtalen og hva NSF forplikter seg til å gjøre som en del av denne avtalen. Avtalen forplikter forbundet til å arbeide aktivt for en overgang til en lisensmodell gjennom blant annet å delta i samfunnsdebatten der ulike aktiviteter er definert. Det er vanskelig for meg å se at dette prinsipielt er galt dersom en overgang til lisensmodell er noe som er viktig for norsk sjakk og et målbilde det er viktig for oss å oppnå. Jeg registrerer at flere motstandere av avtalen mener at dette gjør forbundet til aktive lobbyister med kjøpt og betalt mening. Jeg mener det er å trekke det for langt, da man i utgangspunktet skal ha samme målbilde og felles interesser. Det burde være helt uproblematisk å inngå samarbeidsavtaler med aktører for å oppnå et resultat man har felles interesse av å nå som er tydelig og opplagt relatert til sjakk.
Det som er utfordringen slik jeg ser det faller tilbake på nettopp målbildet. Aktivt jobbe for overgang fra enerettsmodellen til lisensmodellen i Norge. Det prinsipielle valget står ikke godt nok på egne ben til at det er åpenbart at Kindred og NSF har de samme målsetningene. Det er heller ikke åpenbart at overgangen vil være en bedre løsning for norsk sjakk enn dagens modell. Personlig tror jeg en lisensmodell åpner en god del nye muligheter for norsk sjakk, men potensialet i dagens enerettsmodell er på ingen måte hentet ut heller.
Dette fører oss naturlig videre til Kindred som selskap og deres forretningsskikk. Jeg kjenner ikke til selskapet og forholder meg nå til uttalelsene gitt av Lotteritilsynet i sitt åpne brev til Norges Sjakkforbund. I dette brevet fremkommer det at Lotteritilsynets vurdering er at Kindred ved deres datterselskap opererer ulovlig i Norge. De tilbyr pengespill på nett, rettet mot nordmenn, uten tillatelse. Dette er et svært viktig moment i diskusjonen jeg hadde over knyttet til det juridiske dilemmaet. Hvorvidt aktivitetene og avtalen generelt vil være lovlig, vil jo direkte påvirkes av dette. Det fremheves at et av Kindreds datterselskaper er i en tvist med Lotteritilsynet etter vedtak 18. mars 2019 med pålegg om stans av ulovlig spilltilbud. Videre opplyses det at selskapet også er saksøker i en annen rettslig tvist mot staten ved Kulturdepartementet. Saken er berammet for Oslo tingrett 23-25.oktober 2019.
Avsluttende kommentar
Basert på punktene over og de refleksjonene jeg har gjort, er det naturlig for meg å ta et standpunkt som sier nei til en avtale mellom NSF og Kindred. Dette standpunktet er vondt å ta. Nettopp fordi pengene vi vil få gjennom denne avtalen gir oss noen umiddelbare fabelaktige muligheter. Både kortsiktig og langsiktig.
Etter min syn bør ikke NSF inngå et samarbeid med en aktør som anses å drive ulovlig virksomhet i Norge, og som i tillegg ligger i tvist med Staten. Videre mener jeg det vil være lite klokt å ta den juridiske risikoen som er tilstede. Det er uavklart hva risikobildet er samt implikasjonene, og mye tyder på at forbundet kan havne i strid med tilsynet og staten. Overgangen fra enerettsmodellen til lisensmodellen ser jeg ikke står på egne ben som en selvstendig, uavhengig vurdering. Jeg savner også en sterkere og tydeligere positiv kobling for norsk sjakk ved en slik overgang.
Om jeg føler jeg sviker ungdommen? Ja.. det føler jeg. Det kan i hvert fall føles slik selv om svik er et veldig sterkt ord å bruke. Det gjør skikkelig vondt å skulle lande på et nei til denne avtalen. Jeg har vært i sjakken siden 2014, og hovedfokuset mitt har vært barn og ungdom! Jeg bruker timesvis på dette hver uke, både i vår lokale klubb og som trofast sjåfør til og fra turneringer og treninger med bilen fylt opp med barn og unge. Kampen for bedre økonomiske vilkår må vi fortsette med og trappe opp så godt vi kan. Men intensjonsavtalen må jeg nesten vurdere ut fra et så objektivt og forsvarlig perspektiv som mulig med fokus på sjakkens beste og med et verdisyn som jeg oppriktig mener er viktig å videreformidle til barna våre.
I dag er det et aktivt og tett samarbeid mellom NSF og USF. I NSFs lover er det stadfestet at ungdomsarbeidet hovedsakelig ivaretas av Ungdommens Sjakkforbund (USF). USF mottar store midler gjennom en støtteordning opprettet av Stortinget; Frifondmidler. Dette er midler skapt gjennom enerettsmodellen. Om kongressen sier ja til samarbeidsavtalen med Kindred, mener jeg vi må se på samarbeidet mellom NSF og USF med nye øyne. Jeg tror vi kan bli nødt til å tone ned det tette samarbeidet med NSF. Det vil være viktig for USF å sikre sentrale og viktige ressurser som i dag deles med NSF, på en forsvarlig og god måte. Det vil i hvert fall kreve en diskusjon av konsekvensene for USF og implikasjonene for NSF når det gjelder ungdomsarbeidet om avtalen inngås. Dette vil i så fall være en oppgave for det nye USF-styret etter årsmøtet.
Jeg har valgt å ikke åpne opp for kommentarer i dette innlegget. Årsaken er at det er opprettet en åpen gruppe på Facebook der saken diskuteres. Det er en fordel at mest mulig av dialogen skjer samlet ett sted: NSF og Kindred-avtalen, diskusjonsforum