OSS Klubbmesterskap 2018 – 3. runde
Runde 3 i årets høstturnering i Oslo Schakselskap ble spilt torsdag kveld. Min motstander i denne runden var Eugen Nesbakken. Et ungt friskt pust i OSS som jeg håper vi får se mye til i lokalene i tiden fremover. Vi var begge litt tidlig ute, og da var det like greit å bare varme opp med noen runder lynsjakk før det hele skulle starte. Kanskje ikke det lureste man gjør, men vi spilte dog med motsatt farge av hva vi hadde fått tildelt i kveldens langsjakkparti.
Min motstander valgte den klassiske 1.e4 åpningen og jeg svarte med 1..c5. Dette kjennetegner det vi kaller Siciliansk åpning og jeg var dermed igang med nøyaktig samme åpning som i forrige runde. I motsetning til i forrige runde ble det lukket Siciliansk denne gangen. Vi er vel stort sett ute av teori etter 6.h3, i hvert fall finner jeg ingen stormester-partier som følger våre trekk herfra.
Trekkene vi spiller er helt ok, og vi står relativt likt helt til trekk 19. Her gjør jeg en stor feil. Jeg var ikke spesielt fornøyd med den stillingen jeg hadde. En dobbeltbonde i b-linjen og en halvåpen f-linje som jeg kanskje kan få litt spill i etter hvert er på et vis de tingene jeg tenker på der jeg vurderte stillingen. Men ingen av oss står noe spesielt bedre enn den andre her.
Det kan se ut som et klassisk springer-offer som ikke er i nærheten av godt, men det var det ikke. Jeg rotet fullstendig og trodde jeg var matt i én om jeg ikke ofret. Noe som selvsagt var helt feil da jeg har dekning med dronning. Jeg var dermed i en håpløs situasjon og sto til klart tap. I tillegg ble det fulgt opp med flere dårlige trekk.
Eugen Nesbakken (-)
Eyvind Larre (1226)
Men i sluttspillet gjør hvit en feil som gir meg mulighet for å vinne partiet. Diagrammet nedenfor viser stillingen etter 38.Kf1. Jeg har da fått opp en vunnet stilling. Ser du vinst-trekket? Det er faktisk kun ett eneste trekk som vinner partiet i denne stillingen. Jeg fant det ikke da jeg raskt trodde jeg hadde et trekk som ville vinne partiet men som i realiteten ikke var spesielt godt.
Eugen Nesbakken (-)
Eyvind Larre (1226)
Jeg spilte ikke et godt parti denne kvelden, og gjorde flere grove feil herfra og og inn. Men sluttspill med tårn er vanskelig og det erfarte også min motstander denne kvelden. Diagrammet nedenfor viser stillingen etter trekk 39.Ta6.
Eugen Nesbakken (-)
Eyvind Larre (1226)
I stillingen over har jeg igjen fått en stor mulighet. Det er matt i 4 trekk for sort ved korrekt spill. Ser du matten? Jeg så ikke denne heller. Den er faktisk litt fiks synes jeg. Men partiet ble vunnet etter 42 trekk, da jeg vant tårnet: 0-1!
Når man ligger materiell over er det ofte fordelaktig å gå inn for avbytte, som forsterker den materielle fordelen. I stedet for 23. Th4 kunne f.eks. Tf3 vært spilt. Sort bør da trekke tårnet tilbake og hvit kan følge opp med Tg4, evt. Tg2, og pågang med h-bonden. Hvit brukte i partiet for mye tid til å plukke med seg bønder og lot svart spille videre i f-linjen, som var eneste mulighet. Til slutt vinner svart ved hjelp av en framskutt f-bonde, mens hvit har sitt bondeoverskudd stående på 2- og 3 raden. Et lærerikt parti.
Ja, 23.Te3 (ikke Tf3) så ut til å være et godt valg her. Men at sort vinner med fremskutt f-bonde er vel hva jeg vil kalle for et ran. Men på turneringen på Gardermoen i helgen hørte jeg at det vanskeligste i sjakk er å vinne en vunnet stilling! 🙂