OSS Klubbmesterskap 2018 – 2. runde

Runde 2 i årets høstturnering i Oslo Schakselskap ble spilt i går kveld. Kun to av bordene i gruppe A spilte men også i B-gruppen var det mange utsatte partier. Derfor var det litt roligere der enn vanlig når det er runde i klubbturneringen. Men det ble på ingen måte en rolig dag foran brettet for min egen del.

Min motstander i denne runden var Thor Eng. En spiller som alt for flere tiår siden og før datamaskinene gjorde sitt inntok i sjakken gravde seg ned i mulighetene hvit har for å totalt ødelegge gleden av å spille Siciliansk. Jeg burde helt klart innsett at her var det «ugler i mosen».

Min motstander valgte den klassiske 1.e4 åpningen og jeg svarte med 1..c5. Dette kjennetegner det vi kaller Siciliansk åpning. En åpning jeg liker å spille (både med hvite og sorte brikker). Men denne gleden skulle bli kortvarig da han i trekk 3 umiddelbart og kontant spilte 3.c3 Hvit tilbyr dermed en bonde og denne åpningen kalles for Smith-Morra Gambit. Dette er en åpning som gir frysninger nedover ryggen og assosiasjonene bringer meg mer mot Mordor enn mot hyggelige klubblokaler i Bogstadveien.

Eyvind Larre (1226)

Thor Eng (1435)

Her ble jeg satt på en prøve før vi omtrent var i gang. Skal jeg takke ja til en gratis bonde? Altså, hvit bare gir bort en bonde i trekk 3. Egentlig uhørt. Og har man en bonde over så vinner man vel gjerne partiet, gjør man ikke? Før vi går videre med partiet og hva slags valg jeg tok, la oss dykke litt ned i historien bak denne åpningen og også se litt på hva lærebøkene sier man bør gjøre.

Smith-Morra Gambit

Åpningen har fått navnet sitt etter Kenneth Smith og Pierre Morra. Begge to skrev notater og bøker om denne åpningen. Franskmannen Morra var tidligst ute og publiserte artikler på 1950-tallet mens Smith nok først på 60-tallet og også muligens på 70-tallet publiserte sine bøker. Sistnevnte lykkes ikke veldig godt med denne åpningen i en av datidens sterkeste turneringer som noen gang har vært avholdt i USA (San Antonio 1972). Visstnok er det første partiet som er nedskrevet med denne åpningen fra 1846 og spilt av Lionel Kieseritzky.

Hva sier så noen av mine sjakkbøker om denne åpningen? Sverre Johnsen har skrevet en god bok om det å spille Siciliansk. Den er til og med skrevet på norsk. Smith-Morra Gambit er omtalt i denne boken som en del av temaet «Anti-Siciliansk». Han mener at det mest riktige valget for en sterk mesterspiller er å godta denne varianten og på et tidspunkt spille e6. For alle andre vil det mest praktiske være å avslå bonden og spille naturlige utviklingstrekk.

Personlig liker jeg drage-varianten i Siciliansk. Jeg skal ikke komme noe inn på denne åpningen i dette innlegget for det kommer garantert en mulighet senere til å gå i dybden på akkurat det. Men i og med at Dragen er på mitt repertoar var nettopp den aktuell for dette partiet også etter at min motstander velger å spille c3 i trekk nummer 3. Raja Panjwani har skrevet en god bok som fokuserer på én variant av dragen, nemlig hyperaksellerert drage. Jeg spiller gjerne denne varianten blant mange andre varianter innen Siciliansk. Også han diskuterer Smith-Morra Gambit men da gjerne i lys av denne åpningen samt en «forsinket» variant der hvit avventer c3 til trekk 4 (og på den måten vet mer hvilken variant sort ønsker å gå inn i). Raja er tydelig. For all del ikke aksepter denne bonden og la hvit sitte der i stolen og le i flere timer over å ha aktive brikker og angrepstårer i øynene.

Så hva da med mitt parti?

Jeg kikket for en tid tilbake litt på hva slags problemer man gjerne havner opp i om man velger å gå inn i denne Gambiten som sort. Jeg husket da jeg satt der at det er en del varianter som skaper store problemer dersom man tillater hvit å plassere springeren på b5-feltet. Jeg tenkte derfor at jeg kan bruke planen om å tidlig spille a6 etter å ha tatt bonden på c3 og så heller unngå drage-varianten der min sortfeltsløper gjerne flyttes til g7. Idéene her for hvordan spille presist mot Morra har blitt kjent som «Evans defense» etter stormester Larry Evans.

Det ble en 2 timers lidelse der jeg med sorte brikker måtte finne veldig presise og vanskelige trekk mot den hvite armada av aktive offiserer. Et lite feilskjær på de første 15 trekkene og partiet er i realiteten over. Nedenfor kan du se trekkene i åpningen og mine trekk for å unngå alle mulige slags feller og problemer:

Eyvind Larre (1226)

Thor Eng (1435)

Jeg har her kommet godt ut av åpningen uten å gå i noen av de skumle fellene som hvit forsøker på. Fortsatt gjenstår det litt arbeid før stillingen er artig å spille for sort, men hvit må nå i realiteten basere seg på å gå inn i et sluttspill med bonde under. Men sort har fortsatt ikke fått igang hvitfeltsløperen. Tårnene er foreløpig ikke optimalt plassert (mest sannsynlig). Hvit ligger godt foran, har aktive brikker som samhandler godt. Sort dronning står ikke optimalt plassert. I det hele tatt to og en halv times slit for å få opp denne stillingen altså.

For å komme hit, har jeg brukt veldig mye energi og tid. Dessverre henger ikke hodet med og et par trekk senere har jeg bukket stygt. Jeg åpner h1-a8 diagonalen for å kunne få igang min løper. Men det resulterer i en taktisk mulighet for hvit til å true matt i ett trekk, samtidig som det er trussel på et udekket tårn. Et elementært dårlig trekk fra min side som nok kommer etter at jeg endelig kan puste ut for første gang i partiet og føle at jeg kan starte de offensive planene mine.

Kommer jeg til å spille Smith-Morra Gambit igjen? Altså takke ja til denne bonden og så slite i to timer for å finne de presise trekkene? Jeg vet ikke. Antakelig. Men jeg kommer helt sikkert også til å forsøke andre planer som omfatter bare la den bonden være og så spille helt andre trekk enn å slå den.