OSS Klubbmesterskap 2020 – 2.runde

Endelig var jeg igang med sjakk igjen etter at Norge lukket ned samfunnet 12 mars. Mitt siste langsjakkparti var i Østlandsserien i mars rett før alt stengte ned. Hvordan det gikk kan du lese om her. Jeg har hatt en fin utvikling siste året, og stort sett spilt veldig bra. Jeg var derfor litt spent på hvordan en så lang pause som dette ville påvirke spillet mitt. Av ulike årsaker hadde jeg ikke mulighet til å spille første runde, og dermed er det et utsatt parti jeg spiller om noen uker.

Oppsettet i runde 2 er gjerne slik at folk med utsatte partier fra første runde blir satt opp mot hverandre da vi har et halvt virituelt poeng enn så lenge. Det ble dermed en formidabel utfordring for meg å skulle møte Erik Løveid fra 1911 som med 1844 i rating er høyest rangert i årets B-gruppe.

Men dette ble et spennende, og veldig artig parti som hadde det meste. Både tett og godt spill, masse taktisk ladede stillinger og komplikasjoner, mange strategiske muligheter og selvfølgelig den obligatoriske tidsnøden som alltid kommer når jeg spiller sjakk. Jeg skal dra oss gjennom noen spennende utfordringer på brettet fra partiet og gi deg som leser muligheten til å bryne deg på noen av mine utfordringer.

Det psykologiske aspektet

Men jeg har litt lyst til å dykke litt ned og reflektere over det psykologiske aspektet ved dette partiet. Dette er et område jeg har tenkt en del på i det siste og jeg var bevisst temaet i forkant av partiet, gjennomførte deler av partiet etter den planen jeg hadde satt meg som mål, men mislyktes mot slutten. Psykologi påvirker veldig prestasjoner på brettet. Hva er egentlig den rette energien i form av nervøsitet når man spiller sjakk? Jeg har vært gjennom en periode der jeg har vært ganske nervøs før partier. Men gjennom det siste året, har jeg bevisst jobbet med dette og sørget for at jeg spiller for å ha det gøy, og for å bli bedre i sjakk gjennom å lære av partiene. Fokus på dette har hjulpet meg til å ta vekk nervøsiteten og det har også gitt meg større glede ved selve spillingen. Nøkkelen har for meg ligget i å ikke være opptatt av resultater, ikke forberede meg alt for mye før partiene, holde fokus på selve sjakken under partiet – herunder konsentrere meg om å leve meg inn i alle mulige taktiske og strategiske varianter og overhode ikke tenke på at jeg er med i en turnering eller tenke på hvem jeg faktisk spiller mot underveis i runden eller resultatet underveis.

Nervøsitet er veldig utbredt i sjakk. Se deg om mens du spiller.. du kan se og føle på nervøsiteten hos spillerne som er med i en turnering. Både kroppsspråket, ulik risting på føtter, bein, skjelvende hender og fingre. Dette er er gjerne utbredt i tidsnød, men også underveis i partier når man får taktiske muligheter med skarpe stillinger. Min personlige erfaring er at jo mer nervøs jeg er før eller under et parti, desto dårligere spiller jeg og desto dårligere opplevelse får jeg av selve spillingen. Den går over fra å være noe man gjør med glede og ro, gjennom analytisk tenkning til noe som bare blir et stress-moment i hverdagen.  For meg har fokuset på dette derfor vært naturlig for å ha større glede og utbytte av sjakken, men også for å kunne spille bedre og utvikle meg som spiller. Men aller viktigst har det vært et premiss for at jeg skal fortsette å spille sjakk og ikke legge brikkene på hylla.

Et kongeindisk parti

Jeg valgte å spille den sorte springeren til f6 som svar på Eriks 1.d4 og dermed vandret vi inn i en åpning som fort kan bli veldig teoretisk i mange trekk og er gjennomanalysert opp gjennom tiden men som lever i beste velgående i dag.

So many efforts and notes

Where devoted to it

It was buried so many times

«For ever disputed…!»

Was this witchcraft

Or dark-squared magic…?

 

–Evgenij Iljin

Partiet fulgte ganske slavisk teorien i åpningen og jeg merket fort at min motstander her var på svært trygg grunn, da trekkene ble utført lynraskt. Etter at han flyttet sin sortfeltsløper i trekk 6 til e3, skjønte jeg at jeg måtte foreta meg noe. Denne åpningen («The Saemisch Attack») er ansett som én av de mest aggressive for hvit mot kongeindisk og det var liten tvil om at han ønsket å sette meg på taktiske prøvelser. En mulig oppfølging er at hvit rokerer langt og setter igang et angrep på den sorte kongen så raskt som mulig. Jeg valgte å forsøke å komme litt ut av teorien ved å spille noen trekk og planer som ligger godt utenfor hovedvariantene. Men i iveren etter å beholde min sortfeltsløper på brettet spilte jeg unøyaktig. Jeg så det umiddelbart da jeg hadde utført trekket, men hvit så ikke mulighetene til å få et lite overtak og jeg kunne spille videre på planen jeg hadde lagt. Etter trekk 13..Sb4 ser brettet slik ut:

Erik Løveid (1844)

Eyvind A. Larre (1257)

Jeg er godt fornøyd her egentlig. Jeg har kommet fint ut av åpningen, har en spennende springer på b4, det ikke blir lett for hvit å bli kvitt men som må tas hensyn til fremover. Flere mulige langsiktige planer som å forsøke å spille av den hvite sortfeltsløperen mot en springer, utfordre sentrum med fremstøt til e6, legge press på hvits bonde på a4. Men jeg har selvfølgelig pådratt meg en del svakheter i stillingen og hvit bør ha en del konkrete og fine planer her. Alt i alt mange muligheter for et spennende parti her nå. Det største problemet mitt i denne stillingen er tårnets plassering på e8 som er veldig klønete akkurat nå i kombinasjonen med springeren på f6. Jeg skulle gjerne hatt tårnet på f8, men realiteten er en annen og springeren blir umiddelbart utfordret av min motstander.

Etter en god del spennende avbytter og slagsvekslinger har hvit stort sett konsentrert seg om dronningfløyen mens jeg sakte men sikkert har fått igang bøndene på kongefløyen. Mitt siste trekk her med 21..e4 utfordrer hvits dronning, legger press på f3 og den sorte springeren på d7 gjør seg klar for å bli mer dominerende på brettet. Ser du noen planer for sort her? Er ikke mitt fremstøt med e4 bare å gi bort en bonde?

Erik Løveid (1844)

Eyvind A. Larre (1257)

Mitt poeng med bondefremstøtet og for såvidt bondeofferet er at jeg ønsker å aktivere springeren, legge press på bonden på c4 og da gjerne med tempo. I tillegg vil jeg åpne opp d-linjen for dronningen min som da kan legge press på d6 bonden. Etter min mening vil hvit måtte være litt forsiktig her nå, for sort er i ferd med å tilrive seg initiativet i partiet og kan raskt få opp et angrep der a-bonden i kombinasjon med løperen på g7 og tårnet på a1 kan bli avgjørende i kombinasjon med en aktiv springer!

I de neste trekkene bruker jeg alt for lang tid. Spesielt ett trekk (trekk 29) klarte jeg å bruke 21 minutter av tiden min. Jeg satt da igjen med kun 4 minutter igjen på klokken. I trekk 33. Te1 legger hvit press på den sorte springeren. Jeg har her vunnet tilbake den bonden jeg ofret slik jeg beskrev over, ved å vinne bonden på d6 som ikke ble mulig å holde da jeg aktiverte springeren med tempo (altså presset dronningen bort). Jeg følte jeg sto veldig bra her. Planen er å gå med a-bonden og eventuelt få en åpen a-linje jeg kan løfte tårnet i. Dronningen min står og peker nedover i diagonalen mot den hvite kongen og tårnet i c-linjen føles greit plassert. Hva gjør du om du er meg her? Hva spiller du?

Erik Løveid (1844)

Eyvind A. Larre (1257)

Jeg har kun 4 minutter på klokka, og rekker ikke å analysere brettet i mange minutter. Men her mener jeg hvit har bukket en bonde på c4! For om jeg slår på c4 med springeren så truer jeg samtidig den hvite springeren på d4 og får inn en sjakk samtidig! I dette øyeblikket mister jeg fokus. Jeg blir nervøs, for nå innser jeg at jeg har en stor mulighet for å vinne partiet. Jeg har spilt bunnsolid, mot en mye sterkere spiller og satt han på en del utfordringer. Nå har han gjort en stor tabbe og jeg er i ferd med å vinne. Tankene farer på at jeg nå har sikret meg et poeng og en veldig sterk seier. Fokuset på brettet, på mulige varianter og på å ha ro, er borte som dugg for solen. Så jeg bruker ikke mange sekundene før jeg snapper bonden på c4 og ser på motstanderen at han innser at dette var kritisk. Han fortalte meg etterpå at han ikke hadde sett at det hang på d4 med sjakk og tenkte at nå er partiet tapt.

Jeg setter meg tilbake, puster lettet ut, nyter stillheten. Erik bruker godt tid og etter en del minutter får jeg 32. Sc6 midt i fleisen! Dette trekket hadde jeg ikke sett. Jeg var for opptatt av å tenke på at jeg hadde et overtak og kanskje var i ferd med å vinne partiet. Tid jeg burde brukt rolig og analytisk på å regne på hvits mulige mottrekk. Trekket avskjærer tårnet fra å støtte springeren og den er nå fortapt. Et forsøk med 32..Sa3 utsetter bare pinen.  Når jeg ser på stillingen nå med computer ser jeg at sort ikke står så godt jeg trodde selv om hvit ikke spiller det kritiske trekket. Hvit har også mulighet for å gjøre et mot-offer ved å slå på f5 med springeren og vi ville dermed ha stått med en ganske så lik stilling sett fra computerens side.

Uten springeren var partiet i realiteten over og jeg spilte videre i noen få trekk med kun sekunder igjen på klokka før jeg ga opp. Et godt eksempel på hvordan psykologien slår inn, ødelegger fokuset og roen og den analytiske tenkingen. Konklusjonene tas uten egentlig å regne på ulike varianter. Synd, for spillet mitt var solid. I hvert fall solid nok til å unngå en sånn tabbe.  1-0!