OSS Klubbmesterskap 2018 – 5. runde
Runde 5 i årets høstturnering i Oslo Schakselskap ble som jeg informerte om i innlegget fra 6. runde utsatt og ble derfor spilt forrige torsdag. Jeg lovet dere et spennende parti, og det vil jeg si det ble. Min motstander var Ida Landsverk. Ida blogger ofte fra sjakkens verden, og en veldig fin gjennomgang av partiet vårt kan leses på bloggen hennes.
Jeg var hvit i dette partiet og hadde en følelse av at hun kom til å velge å spille Caro-Kann. Dette viste seg å stemme, og Caro-Kann var også det jeg møtte i første runde i klubbmesterskapet. Jeg brukte noen dager i forveien for å bestemme meg for hva jeg skulle spille mot dette. Jeg hadde lyst til å teste noe helt annet enn det jeg spilte mot denne solide åpningen i første runde. Etter mye testing med computeren fant jeg et trekk jeg likte svært godt, og som sender oss ut av vanlig teori alt i trekk 2. Jeg er lite opptatt av å spille hovedlinjene, og foretrekker sjeldne trekk tidlig som gjør at vi raskt kommer ut av den mest kjente teorien samtidig som jeg står helt ok ut av åpningen.
Trekket jeg valgte var 2.Se2?!. Dette ser umiddelbart dårlig ut. Og jeg vil tro at mange jeg møter tenker «oi, for et håpløst trekk, dette partiet vinner jeg lett». Men dette er ikke et spesielt dårlig trekk, faktisk et helt fint trekk, men veldig uvanlig. Midt i blinken for meg det. Jeg hadde veldig lite tid til å forberede meg til partiet, da jeg stort sett har brukt alle kvelder på å hjelpe til med å få klargjort sjakkstedet The Good Knight til åpning. De få minuttene jeg derfor hadde til rådighet gav meg ikke noe særlig rundt denne åpningen, og jeg endte opp med å gjøre research etter at vi hadde spilt partiet, for å se litt mer på mulighetene og naturlige varianter ut av åpningen.
Denne åpningen ser ikke ut til å ha noen navn, men virker å bli kalt for «Short variation» av noen. Dette fordi den engelske spilleren Nigel Short er en av de mest kjente spillerne på topp-nivå som har benyttet seg av denne varianten. Dog har jeg forstått at Short variation egentlig er navnet på en litt annen variant mot Caro-Kann så kanskje er denne åpningen i realiteten navnløs? Det tidligste partiet jeg har funnet av Short der han velger denne åpningen er fra 1979 i Hastings. I det partiet møtte han Anatoly Lein.
Etter min mening er dette en veldig spennende åpning som jeg ikke kan skjønne annet enn at er undervurdert. Jeg finner det rart at ikke flere spiller denne åpningen på klubbnivå.
Da er det på tide at vi vender fokuset over på partiet mellom Ida og meg selv. Jeg er så heldig å ha Olav Erikstad som sparringpartner der vi ivrig diskuterer og analyserer partiene vi både spiller selv samt partiene barna våre spiller. Vi skal bruke litt av Olav sine analyser og går inn i partiet etter trekk 7.h5 Lh7.
Ida Landsverk (1348)
Eyvind Larre (1183)
Dette ser jo ganske spesielt ut! Hvit har utviklet en springer som nå har endt opp på g3 og sort har utviklet en løper som har havnet på h7! Og utover dette har vi flyttet en haug av bønder. Men gitt trekkene er det faktisk ganske naturlige trekk som er gjort. Hvit har utnyttet at sort tidlig har flyttet løperen til f5 for deretter å sette h-bonden i arbeid da den ble flyttet til g-linjen. I henhold til Olav Erikstad har vi fulgt partiet til Fontain (1916) mot Toman (2074) fra EM U16 i 2012. Men i det partiet ble det spilt et veldig spennende trekk: 8.e6!?. Hvit ofrer en bonde for aktivt spill samt muligheten for å sette dronningen på g6 med sjakk etter løperbytte og dermed ødelegge sorts mulighet for å rokere. Et særdeles spennende trekk, jeg helt klart ville ha valgt dersom jeg hadde spilt denne åpningen på nytt. Jeg velger i stedet å bytte løper direkte, noe som gir bort hvits mulighet for åpningsfordel og vi står helt likt.
Vi skal nå gå inn i partiet igjen etter trekk 17.a3 Sa5. Jeg brukte 20 minutter på trekk 13 og dermed visste jeg at jeg kom til å havne i tidstrøbbel i dette partiet. Som vi ser av stillingen nedenfor er jeg i ferd med å posisjonere brikkene mine for et kongeangrep. Hva ville du ha spilt om du var meg?
Ida Landsverk (1348)
Eyvind Larre (1183)
Jeg synes dette er en veldig spennende stilling, og jeg var godt fornøyd her. Jeg forsøkte å regne hjem forsert matt her fra denne stillingen. Jeg var litt usikker på om jeg ville klare det og gav egentlig opp å regne det til bunns. Tanken var å ofre to offiserer for å enten få et vinnende angrep med dronning, springer og bonde eller vinne tilbake materiell. Ideen min var som følger: Jeg ofrer løperen på h6, følger opp med springer til f4 som skal videre opp til nytt offer på e6. Detter kan jeg trygt sjekke med dronningen på e6 og mest sannsynlig har jeg i værste fall en evig sjakk. Det var altså planen. Jeg tenkte at siden Ida faktisk hadde en stor bursdag denne dagen og fylte år, så ville hun helt sikkert være glad for å gå inn i en evig sjakk og komme seg hjem til feiring. Men som vi skal se er planer til for at motstanderen kan forkludre dem.
Idéen min var å få opp en stilling alla noe slikt og ta en tidlig kveld (18.Lxh6 gxh6 19.Sf4 Dc7 20. Sxe6 fxe6 21.Dg6+):
Men.. dette regnet Ida seg frem til også. Hun kalkulerte at jeg hadde evig sjakk i alle varianter bortsette fra én. Og her hamret hun inn trekket jeg hadde oversett i min iver etter å bli ferdig med partiet. 19.Sf4 Lg5!. Aiaiai! Mitt løperoffer som faktisk er litt spennende men som jo ble utført med en plan om å blottlegge den sorte kongen fullstendig ser plutselig litt optimistisk ut! Jeg innser at jeg nå har et problem, men begynner å bli sliten i hodet (jeg har brukt veldig lang tid på disse første 19 trekkene) og følger planen min og ofrer ny offiser: 20.Sxe6. Ett veldig dårlig offer så klart nå som bonden på h6 er dekket. Selv om jeg plukker bonden på e6 står jeg jo til fullstendig tap.
Men partiet ender i tidsnød for oss begge og i tidsnøden spiller Ida litt upresist og lar meg komme tilbake. Av alle ting klarer jeg å tape partiet på tid, etter å ha spilt temmelig mange trekk kun på inkrement-tiden. Da jeg har utført mitt trekk 36.Dd3 har jeg under 1 sekund igjen. Jeg rekker å legge hånden på klokka men tiden går ut i det samme øyeblikket som jeg trykker på den.
Ida Landsverk (1348)
Eyvind Larre (1183)
Computeranalysene sier at vi står kliss likt her. Men sort har en del vanskelige valg å ta. Det er faktisk slik at det kun er to trekk som gjelder for sort og det er ikke enkelt å se hvilke disse er. Sort må nemlig gi tilbake materiell for ikke å tape partiet.
Et herlig parti, morsom åpning, flere offiserer som ofres, dramatikk og tidsnød. Og alt i alt helt fortjent seier til Ida! 0-1!